-
1 sprute gnister
give off sparks, emit sparks -
2 gnist
sg - gnisten, pl - gnisterи́скра ж, перен. про́блеск м* * *spark, sparkle* * *(en -er) spark;[( lille smule:) ikke gnist af] not a glimmer of ( fx hope), not a spark of ( fx interest, intelligence), not a grain of ( fx sense),F not a vestige of ( fx truth);[ jeg har ikke gnist af anelse om det] I have not got the faintest idea (of it);T I haven't a clue; I haven't the foggiest;(fig) he lacks inspiration;[ slå gnister af noget] strike sparks from something;(fig) the sparks flew. -
3 spark
1. noun1) (a tiny red-hot piece thrown off by something burning, or when two very hard (eg metal) surfaces are struck together: Sparks were being thrown into the air from the burning building.) gnist(regn)2) (an electric current jumping across a gap: a spark from a faulty light-socket.) gnist3) (a trace (eg of life, humour): a spark of enthusiasm.) gnist2. verb1) (to give off sparks.) gnistre, slå gnister2) ((often with off) to start (a row, disagreement etc): Their action sparked off a major row.) sette i ganggnist--------gnistreIsubst. \/spɑːk\/1) gnist2) ( overført) gnist, glimtspark of hope et glimt av håpIIsubst. \/spɑːk\/( gammeldags) galant herre, spradebasse, laps, snobbIIIverb \/spɑːk\/ ( tar ikke objekt)1) gnistre, slå gnister2) lyne, skyte lyn3) ( om motor) tenne4) (gammeldags, hverdagslig) gjøre kur til, flørte medspark (off) utløse, sette i gang, (an)spore, (opp)ildne -
4 gnist
-en, -er1) искраsprute gnister — перен. метать искры (от гнева)
2) перен. огонь, вдохновениеha gnisten — перен. иметь искорку
mangle gnisten — перен. не иметь искорки
-
5 regn
- et (-en)det ser ut til regn — похоже, будет дождь
etter regn kommer solskinn — погов. после дождичка и вёдро будет
-
6 firework
noun (a small exploding device giving off a colourful display of lights: Rockets are my favourite fireworks; ( also adjective) a firework display; If your sister finds out, there'll be fireworks (= a display of anger)!) fyrverkerisubst. \/ˈfaɪəwɜːk\/ ( også) fireworks1) fyrverkeri2) ( overført) utbrudd, fyrverkeriikke plag ham, ellers smeller det -
7 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
8 gnist
искра* * *[gnisd] sb. -en, -er, -erneискра -
9 искромётный
adjgnistrende, som slår gnister. -
10 коса
I sb flla Dl (D) fletning.II sb flla Dt (D) leнашла - на камень sv.t. stål mod sten giver gnister. -
11 fyge
vb (føg, føget) drift;( om gnister) fly;[ det føg med beskyldninger] the air was thick with accusations. -
12 springe
bound, burst, hop, jump, leap, spring* * *vb (sprang, sprunget) jump,( især om større spring) leap ( fx he leapt over the fence; he leapt at me),( pludseligt, rask, F) spring ( fx spring out of bed, springupstairs),( i sæt) bound ( fx the dog bounded down the road),( let og dansende) skip ( fx the little girl skipped over the floor),( om bold) bounce;( springe omkring) jump about,(litt) frisk;( løbe) run,T pop,(flygte fra fængsel etc, S) scarper;( om gnister) fly;( om væske) gush (out),( i tynd stråle) spurt;( om kilde) well up;( om springvand) play;( briste) burst,( om snor, streng etc) snap;( eksplodere) explode, burst;[ der er sprunget en sikring (, pære)] a fuse (, bulb) has blown (el.gone);[ med sb:][ springe buk] play leapfrog;[ springe højdespring] do the high jump;[ med præp & adv:][ springe `af](af tog etc) jump off,( om knap) come off;[( hoppe og) springe for en] wait on somebody hand and foot;( ved forfremmelse) be promoted over the heads of others;[ springe frem] jump out,( om sved) start out,( rage frem) project, jut out;[ springe i luften] blow up, explode;[ springe i vandet] jump into the water;[ springe i øjnene] leap to the eye;[ du kan lige så godt springe som krybe i det] you may as well get it over with at once;[ springe `om]( om vinden) shift,(dvs med uret) veer round;[ springe op] jump up, spring (el. leap) to one's feet;[ døren sprang op] the door flew open;[ hunden sprang op ad mig] the dog jumped up at me;[ såret sprang op at bløde] the wound began to bleed;(T: være ligeglad) let it go hang;[ springe over noget] leap (over) something, jump (over) something; clear something;(se også gærde);[ springe noget over] skip something ( fx a page, a meal),( glemme) miss out something,( udelade) leave out something, omit something;( i en række) skip somebody,( ikke medtage) leave out somebody ( fx you can leave me out),( gå uden om) bypass somebody ( fx he bypassed his daughter and left the money to his granddaughter),( ved forfremmelse) pass somebody over;[ springe på toget] jump on to the train;[ springe på en bus i farten] jump on a bus when it is moving;[ springe løs på] fly at, go for;[ springe til](dvs sige ja) jump (el. leap) at the offer (, chance);( melde sig) jump (el. leap) in ( fx with an offer);[ springe ud] jump out,( i vandet) jump in, dive in;( om træ) come into leaf,( om knop) burst,( om blomst) come out;(S: om homoseksuel) come out;[ springe ud af] jump out of;[ springe ud i] jump into, dive into ( fx the river);( også) jump in, dive in;(fig) take the plunge;(fig) jump in at the deep end;(se også hoved). -
13 gnistra
verbum1. gnistre, funkle, glitreGnistrande juveler, gnistrande stjärnor
Funklende juveler (smykker), funklende stjerner
-
14 kaskad
substantiv1. kaskade, meget vand der pludselig sprøjtes udEn kaskad av applåder, skratt och inropningar
En kaskade af applaus, latter og fremkaldelser
-
15 spraka
verbum1. gnistre, slå gnister, knitre (lyde som fx ild)3. om noget der udtrykker positiv energi/entusiasme -
16 glitter
-
17 brännare
substantiv1. brænder, apparat der afstedkommer forbrænding (med fx gas/sprit/kul) (hjælpemiddel, redskab, værktøj, maskine m.m.)2. brænder, apparat der bearbejder noget v. hj. af flammer/gnister/laserstråler, elektriske impulser eller lign. (fx cd-brænder) (hjælpemiddel, redskab, værktøj, maskine m.m.)Jag försöker hitta en brännare av annat fabrikat, gärna den bästa på marknaden, och helst skall den vara hyfsat tyst
Jeg prøver på at finde en brænder af et andet fabrikat, gerne det bedste på markedet, og den må gerne være rimeligt lydløsSammensatte udtryk:bunsenbrännare; gasbrännare; oljebrännare
bunsenbrænder; gasbrænder; oliebrænder -
18 gnistra
verbum1. gnistre, funkle, glitreGnistrande juveler, gnistrande stjärnor
Funklende juveler (smykker), funklende stjerner -
19 kaskad
substantiv1. kaskade, meget vand der pludselig sprøjtes udEn kaskad av applåder, skratt och inropningar
En kaskade af applaus, latter og fremkaldelser -
20 spraka
verbum1. gnistre, slå gnister, knitre (lyde som fx ild)3. om noget der udtrykker positiv energi/entusiasme
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Girls at Sea — Infobox Film name = Girls at Sea image size = caption = director = Finn Henriksen producer = Lars Kolvig writer = Finn Henriksen narrator = starring = Helle Merete Sørensen music = cinematography = Erik Wittrup Willumsen editing = Jens Grønborg… … Wikipedia
Muspelheim — er i nordisk mytologi en verden der findes før vores kendte verden på jorden dannes. Muspelheim findes langt mod syd. Det er en brændende varm lys verden fyldt med gnister, flammer og sod. I Muspelheim lever Muspelfolket. Mod nord findes Niflheim … Danske encyklopædi
knistern — knistern: Das seit dem 16. Jh. bezeugte Verb ist lautmalenden Ursprungs und ahmt helle Klangeindrücke nach. Daneben finden sich auch Formen mit anlautendem g , vgl. z. B. mitteld., mnd. gnister‹e›n … Das Herkunftswörterbuch
gnistfang — gnist|fang (el. gnistfanger) sb., et, gnistfang, ene (metalnet e.l. der opfanger gnister) … Dansk ordbog
gnistfanger — gnist|fan|ger (el. gnistfang) sb., en, e, ne (metalnet e.l. der opfanger gnister) … Dansk ordbog
Schmied — 1. Bann (wenn) e Schmid verdörbt, soll me n schloen, dass e störbt. (Meiningen.) – Frommann, II, 408, 22. 2. Bei em Schmitt hängd zicklich de Döhr en einem Turre. (Köln.) – Weyden, III, 12. 3. Bei ne Schmedt hengt gau (schnell) de Dör ên ne Tur… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schmiedssohn — ist der Funken gewohnt. – Masson, 144. Dän.: Smedebørn rædes ei for gnister. (Bohn I, 398.) … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
